Vårt neste store kirkemusikalske verk blir Stabat Mater (op. 58) av den tsjekkiske komponisten Antonín Dvořák.  Dvořák opplevde å miste sin første datter i 1875, bare to dager etter hennes fødsel.  I 1877, bare to år etter, mistet han sin andre datter på 9 mnd. og sin førstefødte sønn på tre år.  Denne store familietragedien satte musikalske spor bl.a. i form av nettopp Stabat Mater som ble fullført samme år.  Det er nærliggende å betrakte verket som et resultat av og uttrykk for sorgprosessen Dvořák og hans ektefelle gikk igjennom. Hovedatmosfæren i verket er naturlig nok moll-stemt og uttrykker sorg og fortvilelse.  Inne i den siste delen gjentas tema fra første sats, men dette kulminerer i dur og etterfølges av en mektig Amen-fuge og en a cappella katarsis (renselse) som et uttrykk for håp, forsoning og optimisme.  Verket regnes som et av Dvoraks hovedverker.

Teksten er fra den katolske hymnen "Stabat mater dolorosa" (latin, Fylt av smerte stod moren ved korset).  Teksten skildrer Marias lidelser under korsfestelsen av sønnen Jesus Kristus.  Hymnen ble lenge tilskrevet Jacopone da Todi på 1200-tallet, men i dag regner man Bonaventura som opphavsmann.  Hymnen er et fast innslag i den katolske liturgien og framføres ofte under den katolske kirkens minnedag for jomfru Maria "De syv smertenes fest" den 15. september, samt på fredag før palmesøndag.

Dvořák er en av de mest betydningsfulle representanter for nasjonalromantikken. Han er særlig kjent for sine inderlige og dypfølte melodier, fantasifull harmonikk i tillegg til en fargerik orkestersats. Han regnes som skaperen av den moderne tsjekkiske symfonien og instrumental-konserten.  

Vi starter opp med Dvořák Stabat Mater etter høstferien, mandag 14. oktober.

Øystein Bache, sammenfattet/bearbeidet/oversatt fra Cappelens Musikkleksikon, Wikipedia, Store Norske Leksikon og antonin-dvorak.cz